Master i Aerospace Control Engineering
UiT The Arctic University of Norway
Nøkkelinformasjon
Campus plassering
Narvik, Norge
Språk
Engelsk
Studieformat
På universitetsområdet
Varighet
2 år
Tempo
Fulltid
Studieavgift
Be om info
Søknadsfrist
Be om info
Tidligste startdato
Be om info
* ingen skolepenger for internasjonale studenter
Introduksjon
Aerospace Control Engineering Masters Program gir studentene spesifikke ferdigheter som er nødvendige for å modellere, designe og kontrollere den dynamiske oppførselen til luftfartssystemer, inkludert UAVer med fast ving, rotorfly og satellitter.
Masterprogrammet er egnet for studenter med interesse for å lære, utvikle og anvende topp moderne teknologi for luftfartsrelaterte formål. Teknologitypen har også store likheter med teknologier for ekstreme miljøer, for eksempel i arktiske regioner og undersjøiske områder, og studenter med interesse for utvikling av teknologier på slike felt vil finne dette programmet som relevant.
Programbeskrivelse
- Varighet: 2 år
- Studiepoeng (ECTS) : 120
- Opptakskrav : Et relevant bachelorstudium innen elektronikk eller romteknologi med minimum 25 studiepoeng matematikk, 5 studiepoeng statistikk og 7,5 studiepoeng fysikk
- Gradnavn : Master of Science in Technology/Sivilingeniør
- Søknadskode :
- Norske og nordiske søkere: 4605
- Internasjonale søkere: 9009
Masterprogrammet i Aerospace Control Engineering ved IVT-fakultet, UiT Narvik Campus gir en unik utdannelse i Norge, hvor du som student vil lære om de mest relevante teknologiene som er nødvendige for design, konstruksjon og bruk av kontrollsystemer i romfartsapplikasjoner. Gjennom det toårige programmet dekkes viktige teoretiske forberedelser som anvendt matematikk, digitalt system og signalteori, innebygde systemer, navigasjon og automatisk kontroll, samt mer spesialiserte emner om systemidentifikasjon, kunstig intelligens og modellering, veiledning og kontroll.
Gjennom et tverrfaglig program lærer studentene de relevante metodene og ferdighetene på forskjellige teknologiske felt, med en fellestrekk gjennom anvendelse i luftfartsrelaterte systemer. Programmet innebærer forelesningskurs, samt en høy grad av problembasert utdanning (dvs. learning by doing), der studentene bruker tiden sin på å jobbe med relevante prosjekter under veiledning av høyt kvalifisert personale. Prosjektemnene velges blant pågående interne forskningsprosjekter, samt nasjonale og internasjonale romfartsrelaterte prosjekter som UiT deltar i. Derfor har flere prosjekter endt med resultater på høyt internasjonalt nivå, publisert i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter. Studentene har også kunnet presentere resultatene sine for internasjonale publikum på vitenskapelige konferanser og workshops. I løpet av de siste årene har slike prosjekter inkludert:
Holdningsbestemmelse og utforming av kontrollsystem for romfartøyene European Student Earth Orbiter (ESEO) og European Student Moon Orbiter (ESMO) under SSETI-prosjektet initiert av European Space Agency (ESA).
- Utvikling av en nyttelast for aerosoldetektorraketter for innsamling av ioniserte støvpartikler under ESPRIT -prosjektet av NASA.
- Design, implementering og testing av alle delsystemer (bakkestasjon, strømforsyning, datahåndtering, kontroll, kommunikasjon og nyttelast) i UiTs eget romfartøy HiNCube.
- Matematisk modellering, synkronisering og koordinert kontroll av små romfartøyer i formasjon, i samarbeid med interne doktorgradsstudenter og veiledere.
- Matematisk modellering, veiledning og kontroll av ubemannede luftfartøyer (UAV), i samarbeid med interne doktorgradsstudenter og veiledere.
For å gi en utdannelse av høy kvalitet som er relevant for industrien, samarbeider UiT med de nasjonale universitetene i Oslo (UiO), Bergen (UiB), Trondheim (NTNU), samt European Space Agency, Norwegian Space Center og Norwegian Center for romrelatert utdanning (NAROM).
Opptak
Læreplan
Programstruktur
Begrep | 10 studiepoeng | 10 studiepoeng | 10 studiepoeng | 10 studiepoeng | 10 studiepoeng |
Første semester (høst) | STE-3800 klassisk mekanikk / STE-3801 kompleks analyse | ELE-3606 Kontrollteknikk | MAT-3801 Numeriske metoder | MAT-3800 Lineær Algebra II | HMS-0501 Sikkerhet i laboratoriet, verkstedet og på sjø- og landekspedisjoner. og HMS-0502 Førstehjelp i laboratoriet, verkstedet og på sjø- og landekspedisjoner Obligatorisk oppmøte |
Andre semester (vår) | STE-3604 Systems Engineering | DTE-3608 Kunstig intelligens og intelligente agenter - Introduksjon | STE-3605 Matematisk modellering og simulering | STE-3603 Diskret-tidssignalbehandling | TEK-3501 Innovasjon og økonomi |
Tredje semester (høst) | STE-3900 Masteroppgave | STE-3600 Systemidentifikasjon | STE-3602 innebygde systemer | STE-3601 Romfartøykontroll | TEK-3500 Innovasjon og ledelse |
Fjerde semester (vår) | STE-3900 Masteroppgave | STE-3900 Masteroppgave | STE-3900 Masteroppgave | STE-3900 Masteroppgave | STE-3900 Masteroppgave |
Undervisning og vurdering
Oppfriskningskurs:
I uke 33 tilbys et to-dagers oppfriskningskurs i lineær algebra. I dette kurset vil sentrale begreper og metoder fra tidligere lineære algebrakurs gjentas. Erfaringer fra tidligere år er at studenter som deltar på dette oppfriskningskurset har stor nytte av dette i SMN6190 Lineær Algebra II.
All undervisning på dette programmet foregår på engelsk.
Programmet innebærer foreleste kurs, samt en høy grad av problembasert utdanning (dvs learning-by-doing), hvor studentene bruker tiden sin på å jobbe med relevante prosjekter under veiledning av høyt kvalifisert personale. Prosjekttemaene er valgt fra nåværende og fremtidige nasjonale og internasjonale romprosjekter, som UiT deltar i, samt pågående interne forskningsprosjekter. De siste årene har slike prosjekter inkludert:
- Design av holdningsbestemmelse og kontrollsystem for romfartøyene European Student Earth Orbiter (ESEO) og European Student Moon Orbiter (ESMO) under SSETI-prosjektet initiert av European Space Agency (ESA).
- Utvikling av en aerosoldetektorrakettnyttelast for oppsamling av ioniserte støvpartikler, under ESPRIT-prosjektet initiert av NASA. Utbygging av bakkestasjon og strømforsyning i det norske studentsatellittprosjektet NCube 1 og NCube 2.
- Design, implementering og testing av alle delsystemer (bakkestasjon, strømforsyning, datahåndtering, kontroll, kommunikasjon og nyttelast) i UiTs eget romfartøy HiNCube.
- Matematisk modellering, synkronisering og koordinert kontroll av små romfartøy i formasjon, i samarbeid med interne PhD-studenter og veiledere.
- Matematisk modellering, veiledning og kontroll av ubemannede luftfartøyer (UAV), i samarbeid med interne PhD-studenter og veiledere.
For å gi en utdanning av høy kvalitet med relevans for industrien, samarbeider UiT med de nasjonale universitetene i Oslo (UiO), Bergen (UiB), Trondheim (NTNU), samt ESA, Norsk Romsenter og Norsk Romsenter. -relatert utdanning (NAROM). UiT har også en policy for internasjonalt samarbeid, og flere studenter har de siste årene utført (deler av) masterprosjektet ved kjente universiteter i utlandet.
De fleste kursene er basert på forelesninger, selvstudium og oppgaver, eller små prosjekter, individuelt eller i grupper. Hvert 5 stp kurs inkluderer vanligvis 40 forelesninger, pluss veiledningstid. Utdelingsarkene kan være frivillige eller obligatoriske. Obligatoriske laboratorieøvelser er inkludert i enkelte emner. Vitenskapsteoretisk anvendelse og analyse vektlegges i oppgave og prosjektløsning. De ulike kursbeskrivelsene gir tilleggsinformasjon.
Vurderingsform
Ulike vurderingsmetoder benyttes gjennom studiet. I de fleste tilfeller er vurderingen basert på skriftlig eksamen. I noen tilfeller legges det til en helhetsvurdering som kombinerer skriftlig eksamen med oppgaver eller prosjekter, eller sluttrapport kombinert med muntlig eksamen. De ulike kursbeskrivelsene gir tilleggsinformasjon.
Den avsluttende masteroppgaven (diplom) vil bli utført i nært samarbeid med industripartnere, og/eller basert på eksisterende forsknings- og utviklingsprosjekter. Arbeidet utføres vanligvis individuelt, med jevnlige veiledermøter gjennom hele prosjektperioden. Vitnemålet vil bli vurdert utelukkende på grunnlag av en endelig skriftlig rapport.
Obligatorisk sikkerhetsopplæring innen helse, sikkerhet og miljø (HMS)
Alle elever må gjennomføre obligatorisk sikkerhetsopplæring før de får tilgang og får tillatelse til å arbeide i laboratorier, verksteder og lignende. Dette gjelder også deltakelse i feltarbeid/forskningstokt og lignende. Ta kontakt med din nærmeste leder for en liste over obligatoriske kurs.
Tilgang til videre studier
Etter eksamen fra masterprogrammet i Aerospace Control Engineering kan kandidatene ta Ph.D. studier ved UiT campus Narvik innen ingeniørvitenskap og teknologi - eller andre fakulteter ved UiT innen fagområder som ingeniørkybernetikk, kommunikasjon eller luftfart.
Utveksling
Det er mulig å studere deler av masterstudiet ved andre universiteter. Det skal lages individuell plan i henhold til studiekoordinator.
Programresultat
Læringsutbytte
Kunnskap
- har avansert kunnskap innen fagfeltet matematikk, fysikk og ingeniørfag, og spesialisert innsikt i et begrenset område innen romfartsteknikk.
- har inngående kunnskap om ulike teorier og metoder innen reguleringsteknikk.
- kan anvende kunnskap innen elektronikk, automatikk og systemteknikk til områder innen luftfartsteknikk.
- kan analysere akademiske problemstillinger innen luftfartskontrollteknikk på grunnlag av historie, tradisjoner, særpreg og plass i det akademiske feltets samfunn.
ferdigheter
- kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og bruke dem til å strukturere og formulere vitenskapelige argumenter.
- kan analysere eksisterende teorier, og tolkninger innen satellittteknikk og arbeide selvstendig med praktiske og teoretiske problemstillinger.
- kan bruke relevante metoder for forskning og vitenskapelig arbeid på en selvstendig måte.
- kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i henhold til gjeldende normer for forskningsetikk.
- kan utvikle samarbeidsevner til å jobbe i tverrfaglige prosjekter og å jobbe i team.
Generell kompetanse
- kan analysere relevante akademiske, faglige og forskningsetiske problemer.
- kan anvende kunnskapen og ferdighetene innen luftfartskontrollteknikk på nye områder for å utføre avanserte oppdrag og prosjekter.
- kan kommunisere omfattende selvstendig arbeid og beherske språk og terminologi innen det akademiske feltet luftfartsteknikk.
- kan kommunisere om akademiske problemstillinger, analyser og konklusjoner innen luftfartskontrollteknikk, både med spesialister og allmennheten.
- kan bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser.
Galleri
Karrieremuligheter
Jobbmuligheter
Suksesskvalifiserte kandidater kan skaffe seg jobber i en rekke norske virksomheter som bidrar med tekniske produkter og tjenester innen romfartsteknologi, men også innenfor felt som undervannsteknikk, systemteknikk eller robotikk og automasjon. Studiet gir også grunnlag for å arbeide med prosjektledelse og markedsføring eller undervisning i tekniske fag på bachelornivå. Studiet kvalifiserer også for doktorgradsstudier innen beslektede felt.