En master er en grad på høyere nivå, som tildeles ved universiteter rundt om i verden etter at masterstudier i en bestemt fagdisiplin er gjennomført. Et masterstudium tar vanligvis ett til to år å fullføre og forbereder studentene på en karriere innenfor det valgte fagfeltet. Å ta en mastergrad gir mange yrkesmessige, personlige og faglige fordeler for studenter som allerede har en bachelorgrad.
Mastergrader er tilgjengelige på en rekke ulike fagfelt, blant annet kunst, forretningsdrift, tekniske fag og teknologi, juss, humaniora, samfunnsvitenskap, biologi og biomedisin, og naturvitenskap. Innenfor hver av disse fagområdene er mange ulike disipliner og praktiske studieretninger tilgjengelige.
Mangfoldet av ulike masterprogrammer kan være overveldende - ikke la det stoppe deg! Start søket ved å se på de mest populære mastergradene som er oppført nedenfor.
Å ta en mastergrad på nett er et utmerket og populært valg for dem som ønsker å fremme sin karriere og utdanning, men ikke har mulighet til å forplikte seg til fulltidsstudier i et klasserom. Nettbaserte mastergrader blir stadig mer populære og er stort sett like høyt ansett som mastergrader med tradisjonell klasseromsundervisning. Søk her etter nettbaserte mastergrader og studer når det passer deg!
En Master of Arts er en mastergrad i humanistiske fag, og refereres ofte til som MA, M.A eller AM. Studenter som tar en MA studerer vanligvis humanistiske fag, filosofi, kunst eller samfunnsfag. En Master of Arts-grad gir studenten generell kunnskap innen en bestemt disiplin, yrkesområde eller tverrfaglig felt.
En Master of Science er en grad på masternivå, ofte referert til som MSc, MS, Mag. eller M.Sci. En Master of Science tildeles vanligvis etter gjennomføringen av et program som i stor grad er forskningsbasert. En Master of Science-grad gir vitenskapelig, teknisk eller faglig kompetanse som kan bidra til å komme inn i arbeidslivet.
Enten du er ute etter å gi karrièren din et skikkelig løft eller du bare har lyst til å lære mer om fagområdet ditt, vil en mastergrad være en svært god investering. Masterprogrammer tilbys i omtrent alle akademiske disipliner, og med tusenvis av programmer over hele verden å velge mellom, kan du være sikker på å finne et program som passer dine utdanningsmål, budsjett og tidsplan.
Selv om det finnes noen spesielle programmer, som Master of Engineering (Meng) eller Master of Research (MREs), sorterer de fleste mastergrader inn under enten Master of Arts eller Master of Science. Master of Arts (MA)-grader tildeles vanligvis for studier innen humaniora, kunst, filosofi eller samfunnsfag. Master of Science (MSc)-grader fokuserer på kvantitative fagdisipliner, som de naturvitenskapelige, teknologiske, tekniske og matematiske. I tillegg til kursarbeid, omfatter MSc-grader vanligvis en betydelig forskningsdel, for eksempel et større prosjekt eller avhandling som kan utføres individuelt eller i gruppe, avhengig av programmet.
En av de mest åpenbare fordelene med en mastergrad, er at man får flere muligheter på arbeidsmarkedet. I noen yrker kreves det mastergrad for å få jobb, eller så ansetter man sjeldent søkere som bare har en bachelorgrad. Eksempler på slike yrker er statistikere, legeassistenter, og skolerådgivere.
Andre fordeler med å ta en mastergrad er:
På verdensbasis er det tusenvis av masterprogrammer å velge mellom. Et masterprogram krever vanligvis 1-2 års fulltidsstudier utover en bachelorgrad. Deltidsstudenter kan trenge mer enn to år på å fullføre sine studier.
Før du bestemmer deg for et masterstudium, bør du først finne ut hvilken disiplin du ønsker å studere, og også hvilke relaterte disipliner du kan vurdere. Ditt førstevalg er kanskje opplagt, men det kan være at akkurat den graden du ønsker deg ikke tilbys i et program som passer dine behov. Er du for eksempel interessert i forretningsdrift, kan det være lurt å vurdere masterprogrammer i finans økonomi, og HR i tillegg til bedriftsøkonomi.
Når du har snevret inn feltet du ønsker å studere, er neste spørsmål om du ønsker å studere på heltid eller deltid. Heltidsstudier gjør at du kan fokusere på utdanningen og gir deg flest muligheter, men du må kanskje flytte, og du vil sannsynligvis ikke være i stand til å jobbe fulltid. Deltidsstudier gir mer fleksibilitet, men det finnes programmer som er umulige å gjennomføre samtidig som man har en fulltidsjobb. Hvis programmet du kan tenke deg for eksempel bare har undervisning på dagtid, vil du trenger en jobb som gir deg fri på dagtid, slik at du kan følge undervisningen. Pass på å veie alle fordeler og ulemper ved heltids- og deltidsstudier opp mot hverandre, før du tar en beslutning. Tap av inntekt hvis du velger fulltidsstudier må også tas med i beregningen.
Mange masterprogrammer tilbyr nå andre måter å studere på enn klasseromsundervisning. Nettbaserte programmer og programmer med fjernundervisning blir stadig mer populære, og tar vanligvis omtrent samme tid å fullføre som en tradisjonell mastergrad. Men nettbaserte programmer passer ikke for alle. De krever vanligvis mer selvdisiplin og mangler fordelene med nettverk og nær personlig kontakt som du får på tradisjonelle programmer.
Selv om noen masterprogrammer kan gjennomføres på bare to semestre, er den typiske lengden på et masterstudium to år, og noen kan ta så lang tid som seks år. Det hele avhenger av ditt fagområde, og på hvor mange kurs du tar hvert semester.
Kostnadene ved å ta en mastergrad varierer svært fra land til land. I enkelte land, som i Norge og Finland, er universitetsutdanning vanligvis gratis - dette gjelder også mastergrader. De fleste masterprogrammer i USA koster rundt $20,000 til $30.000, men ved prestisjefylte skoler kan programmene lett bli dobbelt så dyre. Hvis du allerede har fulltidsjobb, kan det være at din arbeidsgivet er villig til å bidra til å dekke studieutgiftene, dersom graden er jobbrelatert. Glem heller ikke at det finnes lån, tilskudd og stipender, i tillegg til egne oppsparte midler. Noen tilskudd og stipender er spesielt øremerket for masterstudier.
Det amerikanske Bureau of Labor Statistics melder at den raskeste veksten i arbeidsplasser frem til 2020 er beregnet i yrker som krever mastergrad, inkludert yrker i helsesektor og sosialtjeneste. For eksempel krever yrker som familieterapeut og rådgiver i psykisk helse en mastergrad.
Du vil imidlertid kunne oppleve at karrieremulighetene dine begrenses uten en mastergrad, selv om yrket du har valgt ikke krever at du har en. Det er mange yrker, for eksempel innen informatikk og tekniske fag, som foretrekker at ansatte i ledelse og administrasjon, i tillegg til tekniske eksperter, har en mastergrad. Også innen fagfelt som sykepleie, utdanning, økonomi, musikk og kunstfag, ansetter man helst søkere som har en mastergrad.
Å ta en mastergrad er givende på mange måter. Du vil få ny kunnskap, øke mulighetene dine til å kunne bidra selvstendig på fagfeltet, få nye venner og profesjonelle kontakter, og forbedre dine karrieremuligheter. Uansett hva du er interessert i, med tusenvis av mastertilbud over hele verden, er du sikker på å finne noe som passer dine behov.