MA i anvendt lingvistikk

MA i anvendt lingvistikk tilbys med tre alternativer for levering; på campus, blandet eller helt online. Kurset er rettet mot erfarne engelsklærere og andre engelskspråklige fagfolk. Hovedfokuset er på bruk og undervisning av det engelske språket i en global kontekst. Dette fokuset vil adressere et internasjonalt behov for faglig utvikling, spesielt blant lærere i engelsk.

MA i anvendt lingvistikk har som mål å gi et bredt anlagt studieløp i språkbeskrivelse (språksystemer: grammatikk, leksikon og fonologi), teorier om anvendt lingvistikk, teorier om andrespråkstilegnelse, rammer for studiet av diskurs, samt spesialiserte forskningsferdigheter for empirisk analyse av språk i kontekst.

Vanligvis vil kurset gå over tre semestre. Semester 1 og 2 vil innebære underviste moduler (forelesninger og aktiviteter). Semester 3 vil være dedikert til skriving av en avhandling. De tre semestrene kan tas rygg-til-rygg i ett kalenderår ved bruk av sommerperioden for avhandlingsmodulen (september – august).

Alternativt kan kurset tas over ett og et halvt år. Deltidsalternativer er også tilgjengelige. Hvert semester er strukturert i 12 uker eller enheter hvor det tas tre moduler. Hver modul vil innebære løpende vurdering. Dette kan innebære en blanding av oppgaver som quiz, diskusjoner, essays, muntlige presentasjoner osv. For de studentene som velger blandings- og nettleveringsformatene, vil vurderingene ha online-alternativer for fullføring.

For å oppsummere starter programmet i september. Det finnes alternativer angående programleveringsmodus og varighet for å passe individuelle behov: Leveringsalternativer:

• På campus : Tradisjonelt leveringsformat med på campus, ansikt til ansikt forelesninger og veiledninger

• Blandet : Kombinasjon av online og ansikt til ansikt leveringsformat

• Online : Fullstendig online leveringsformat med både forhåndsinnspilte og live webinarer Tidsalternativer:

Modulskisser

Kjernetrekk ved språk: grammatikk, vokabular og fonologi Denne modulen vil utforske sammenhengen mellom grammatikk, vokabular (lexis) og fonologi i språksystemet. Den vil beskrive de formelle systemene i engelsk, og undersøke de individuelle byggesteinene i leksikon (f.eks morfemer, semantiske relasjoner), grammatikk (f.eks ordklasser, fraser, leddsetninger, tider, modalitet) og fonologi (fonem, intonasjonsmønstre, trekk ved koblet tale), og måtene disse formene fungerer sammen på og brukes til å skape betydninger i kontekst. Den vil også undersøke forestillingen om faste flerordsenheter, både integrerte og fragmenterte, som danner leksikogrammatiske mønstre. Det vil være et sterkt fokus på hvordan grammatikk, vokabular og fonologi spiller sammen med diskurs og pragmatikk.

Tilnærminger til språk i kontekst Denne modulen vil utforske viktigheten av å vurdere språk i dets kulturelle, sosiale og mellommenneskelige brukskontekst og undersøke faktorene som påvirker hvordan vi bruker språk. Den vil vurdere fenomenet kontekst i lys av nyere utvikling innen muntlig og skriftlig korpuslingvistikk. Språk i kontekst vil bli undersøkt gjennom praktiske analytiske oppgaver ved å bruke autentisk muntlig og skriftlig diskurs fra en rekke forskjellige diskurskontekster (f.eks. familiediskurs, akademiskMIC diskurs, arbeidsplassdiskurs, etc.). I tillegg vil strukturelle tilnærminger til å utforske talespråk (f.eks. arbeidet til Birmingham-diskursanalytikerne og samtaleanalyse) og tilnærminger som kan brukes på både muntlige og skriftlige tekster, som sjangeranalyse, også utforskes. Dette vil lette både en top-down og bottom-up tilnærming til språk i kontekst. De "nye diskursene" i den digitale tidsalderen, som blogger, wikier, Twitter og andre elektroniske tekster vil også bli utforsket.

Problemstillinger i anvendt lingvistikk Denne modulen introduserer studentene til nøkkelproblemene i anvendt lingvistikk og tjener til å gi studentene en bred forståelse av bekymringene til anvendt lingvistikk. Modeller for språkopplæring vil bli kritisk vurdert og dominerende paradigmer for andrespråkstilegnelse vil bli evaluert. Forestillinger om språklig kompetanse vil bli undersøkt, inkludert interkulturell pragmatisk kompetanse i sammenheng med tverrkulturell og variasjonspragmatikk. Modulen vil også ta for seg flerspråklighet og språk i en global kontekst, inkludert moderne debatter om undervisning i engelsk som Lingua Franca (ELF). Språkvurdering vil også være et sentralt tema, spesielt når det gjelder å ta opp forestillinger om språklige og diskurskompetansemarkører ved testing av tale- og skriftspråk. Innenfor hvert område av modulen vil studentene bli introdusert for en rekke perspektiver, slik at de kritisk kan vurdere ulike tilnærminger og gjenkjenne debattene som for tiden opptar anvendte lingvister.

Klasseroms- og elevdiskurs Modulen fokuserer på interaksjonsstrukturen til lærer- og elevdiskurs, og ser empirisk på interaksjoner mellom lærer og elever og mellom elever (peer-to-peer). Den søker å utvikle forståelser av de viktigste interaksjonelle funksjonene og kompetansene til klasseromsdiskurs ved å bruke analytiske paradigmer for samtaleanalyse og kritisk diskursanalyse, underbygget av korpuslingvistiske metodologiske verktøy. Modulen fokuserer også på elevenes språk i vurdering (f muntlige eksamener, essays, diskusjonsfora, blogger, wikier) i sammenheng med språklige og interaksjonelle kompetanser. En nøkkelfasett av modulen vil være å gjøre deltakerne i stand til å transkribere, kode og analysere empiriske klasseroms- og elevdata for å bedre forstå denne undervisnings- og læringskonteksten og den språklige og interaksjonelle kompetansen som den krever.

Forskningsmetoder i anvendt lingvistikk Denne modulen vil utstyre studentene med essensielle forskningsferdigheter for å analysere språk empirisk. Modulen er designet for å gi studentene ferdigheter til å både evaluere andres forskning og gjennomføre sin egen uavhengige forskning innen anvendt lingvistikk. Det vil fokusere på de metodiske paradigmene og eksperimentelle designene som vanligvis brukes i anvendt lingvistikk, inkludert både kvalitative, kvantitative og blandede metoder slik at studentene kan velge en passende metodikk for et bestemt forskningsspørsmål i en bestemt kontekst av språkbruk. Kurset vil også dekke praktiske metodiske trinn og prosedyrer for forskning i anvendt lingvistikk, inkludert identifisering av et forskningsspørsmål, finne kilder for en litteraturgjennomgang ved hjelp av passende databaser, praktiske aspekter ved spørreskjemadesign, foredragsinformasjonsark, opptaksprotokoller, transkripsjon og koding prosedyrer. De etiske problemstillingene som oppstår i forskning innen anvendt lingvistikk vil også bli diskutert. Kurset vil også fokusere på passende analytiske rammer for analyse av kvantitative og kvalitative data fra opptak, spørreskjemaer eller andre empiriske kilder. Ved slutten av denne modulen skal studentene være i stand til å skrive et forskningsforslag som passer for en avhandling innenfor programmet og være tilstrekkelig kompetent til å gjennomføre forskningsprosjektet.

Korpuslingvistikk og språkundervisning Denne modulen beskriver anvendelsene av korpuslingvistikk til språkundervisning og -forskning. Elektroniske språkkorpuer og tilhørende dataprogramvare viser seg stadig mer innflytelsesrike i språkopplæringen som kilder til språkbeskrivelse og pedagogisk materiale. Modulen vil utforske korpuslingvistikkens bidrag til språklæring og språkundervisning og undersøke mulighetene som korpuslingvistikken gir eleven og læreren. Modulen vil ikke bare fokusere på hvordan læreren kan bruke korpuslingvistikk i klasserommet for å lage materialer, men også på hvordan elever kan oppmuntres til å bruke korpus selv. Begrensningene ved bruk av korpus i språkopplæringen og de potensielle fallgruvene som oppstår ved ukritisk bruk vil også bli diskutert. Modulen vil primært referere til forskning, undervisningsmateriell og prosedyrer som er relevante for English Language Teaching (ELT); den vil imidlertid også ta opp spørsmål knyttet til språkopplæring generelt.

Fonetikk og fonologi Denne modulen vil dekke kjerneelementene i fonetikk og fonologi. Studentene skal ta for seg skillet mellom fonetikk og fonologi. Spesifikt, i forhold til fonetikk, vil modulen fokusere på talens fysiologi, inkludert poeng og artikulasjonsmåte og transkripsjon av talelyder, ved bruk av International Phonetic Alphabet (IPA). Når det gjelder fonologi, vil den undersøke talelydmønstre, tilknyttede taleprosesser (som assimilering, koalescens, elisjon, liaison) og skillet mellom talens segmentale og suprasegmentale trekk. Kjernen i denne modulen er kontekstualisering av fonologi når det gjelder diskursintonasjon i forhold til leksis, grammatikk, diskurs og pragmatikk i talespråk.

Diskurs og pragmatikk Denne modulen tar sikte på å utvide studentenes forståelse av språklig kontekst gjennom et fokus på pragmatikk. Kjernespørsmål av bekymring i pragmatikk som deixis, implikatur, høflighet og talehandlingsteori er skissert, diskutert og evaluert kritisk. Modulen vil også utforske forestillinger om universalitet ved å vurdere pragmatikk fra både inter- og tverrkulturelle synspunkter. Sentralt i denne modulen er vurderingen av ekte og autentiske data. Tradisjonelle datainnsamlingsmetoder innen pragmatikk, som diskursfullføringstester, rollespill og intervjuer vil bli vurdert. Korpuspragmatikk, en relativt ny utvikling innen fagene korpuslingvistikk og pragmatikk, vil imidlertid være det primære metodiske rammeverket. Corpus pragmatikk gir mulighet for tolkning av muntlig eller skriftlig mening, med vekt på å gi empirisk bevis for denne tolkningen. Studentene vil få mulighet til å vurdere effektiviteten av de kjernepragmatiske bekymringene på grunnlag av empiriske undersøkelser som de selv vil gjennomføre.