Videreutdanning, enten mastergrader, MBA eller kortere kurs, blir stadig mer vanlig i våt moderne økonomi preget av spesialisering og globalisering. I noen land tas det faktisk nå flere grader, diplomer og sertifikater på høyere nivå enn det gjøres på lavere nivå. Mastergrader, PhD'er og kurs tilbys i omtrent alle tenkbare akademiske disipliner, og med tusenvis av universiteter over hele verden å velge blant, kan alle som tar utdanning på høyere nivå finne en skole og et program som passer deres behov perfekt.
Det finnes mange forskjellige typer universiteter og andre institusjoner for høyere utdanning rundt om i verden. Selv om detaljene varierer fra land til land, faller de fleste inn under en av flere kategorier, for eksempel:
- Generelle universiteter som fokuserer både på forskning og undervisning og som tilbyr et bredt spekter av akademiske disipliner;
- Handelshøyskoler som fokuserer på MBAs'er og andre forretningsrelaterte grader;
- Tekniske institusjoner som fokuserer på akademiske disipliner knyttet til vitenskap, teknologi, tekniske fag og matematikk;
- Kunstinstitusjoner som fokuserer på kunstrelaterte fag som skulptur, maleri, teater og dans;
- Lærerhøyskoler som fokuserer på grader for lærere som underviser i grunn- og videregående skole.
Studenter som får opptak på et masterprogram ved et forskningsrettet universitet, kan vanligvis forvente å måtte gjennomføre et forskningsprosjekt eller skrive en akademisk oppgave i tillegg til kursarbeidet sitt. Masterprogrammer ved andre utdanningsinstitusjoner kan også omfatte et større prosjekt av noe slag, men er vanligvis mer fokusert på kursarbeid og praktisk erfaring. Nesten alle PhD-programmer krever selvstendig forskning og en avhandling.
Potensielle studenter kan også vurdere mulighetene for å studere utenlands, særlig dersom de er interesserte i et svært spesialisert fagområde, for eksempel internasjonal forretningsdrift eller Midtøstenstudier. Studenter velger i stadig større grad å krysse landegrenser på alle nivåer av høyere utdanning (på høyskole- eller universitetsnivå). Ifølge UNESCOs institutt for statistikk (UIS), nærmet antallet studenter som studerer i utlandet seg 4 millioner per år, nesten det dobbelte av de 2 millionene som studerte i utlandet i 2000. Studenter fra Øst-Asia og Stillehavsregionen utgjør 28 prosent av denne studentmassen, mens studenter fra Nord-Amerika og Europa står for om lag 15 prosent. Landene som sender flest studenter til utlandet er Kina, India og Sør-Korea. Omtrent 6 prosent av studentene fra Sentral-Asia og omtrent 5 prosent av studentene fra Afrika sør for Sahara studerer i utlandet, noe som gjør studenter fra disse regionene til de mest mobile i verden. De mest populære reisemålene for internasjonale studenter i dag, er USA, Storbritannia, Australia, Frankrike, Tyskland og Japan.
Mange studenter er også registrert på nettstudier eller fjernundervisningsprogrammer med base i et annet land enn hjemlandet. Disse studentene er ikke inkludert i UiS' tall, så det totale antallet internasjonale studenter er noe høyere, trolig mer enn 4 millioner.
Det er mange grunner til at studenter velger å studere i utlandet, blant annet:
- Å kunne velge blant verdens beste programmer i den akademiske disiplinen man er interessert i. I tillegg tilbys noen akademiske disipliner kun i en håndfull land, eller de beste programmene kan finnes kun i visse regioner. For eksempel vil noen som er interessert i buddhismestudier finne de beste programmene i Thailand.
- Å studere i en annen kultur. Studenter som tar mastergrad, PhD eller kurs i områdestudier, bør vurdere å ta et program med undervisning i den aktuelle regionen, for å få best mulig forståelse for fagfeltet sitt. I tillegg vil studenter som planlegger en karriere i internasjonal forretningsdrift få verdifull erfaring ved å leve i en annen kultur.
- Økt språkferdighet, dersom programmet blir undervist på et annet språk enn studentens morsmål. Selv om mange internasjonale master- og PhD-programmer nå undervises på engelsk selv i ikke-engelsktalende land, kan studentene i tillegg få anledning til å øke sine språkkunnskaper gjennom ekstra språkkurs eller ved å bli kjent med lokalbefolkningen.
Studenter som vurderer å ta utdanning på høyere nivå, bør ta følgende faktorer med i beregningen når de skal bestemme seg for om de ønsker å studere ved et universitet i hjemlandet eller i utlandet:
- Kostnaden for programmet, inkludert boutgifter. Noen land har lav eller ingen undervisningsavgift, men høye levekostnader kan oppveie besparelsene. Mange land og enkelte universiteter tilbyr imidlertid stipender og andre former for økonomisk støtte, og noen av disse er rettet mot internasjonale studenter. Det varierer også hvor mye internasjonale studenter har lov til å jobbe i ulike land, og noen land tillater ikke at internasjonale studenter jobber i det hele tatt. Helseforsikringskostnadene varierer også mye fra land til land.
- Kvaliteten på utdanningen må vurderes opp mot andre faktorer ved å studere i utlandet, både kostnadene og de mange fordelene språkferdigheter og kulturell kompetanse gir. Selv om alle akkrediterte masterstudier er vurdert etter en høy standard, varierer undervisningsmetodene svært mellom ulike skoler, programmer og kulturer. I tillegg kan enkelte studenter oppleve at de lærer mindre når undervisningen foregår på et annet språk enn morsmålet.
- De nødvendige språkkunnskapene. Studenter som ikke behersker undervisningsspråket på et bestemt studium godt nok, bør i noen tilfeller bruke et ekstra år på å mestre det aktuelle språket. Noen ganger kan studentene få de nødvendige ferdighetene ved å studere i hjemlandet, men i andre tilfeller kan det bli nødvendig å bruke ekstra tid i utlandet.
- Studieformer som tilbys, for eksempel deltid versus heltid, nettstudier og fjernundervisning. De fleste land krever at internasjonale studenter som oppholder seg i landet på studentvisum, studerer på heltid. Imidlertid kan studenter som allerede bor i et annet land og har arbeidstillatelse, studere på deltid. I tillegg gir nettstudier og program med fjernundervisning mye fleksibilitet.
- Studenter som har familie bør også vurdere hvordan utenlandsoppholdet vil innvirke på resten av familien. De øvrige familiemedlemmene vil også behøve språkferdigheter, og noen land tillater ikke at ektefellen jobber, selv om studenten selv får arbeidstillatelse.
Ta deg tid til å kikke på universiteter over hele verden. Hvis du allerede vet hva du leter etter, kan du klikke deg direkte til et bestemt land eller program. Eller bruk litt tid på å lese om de mange spennende programmene som tilbys rundt om i verden.
